Foregår debatten om Legatum Publishing og våre forfattere i god tro?

Foregår debatten om Legatum Publishing og våre forfattere i god tro?

Å avfeie en ærlig og åpen samtale om et så viktig tema ved å dyppe det i dårlig skjulte antydninger om at meningsmotstandere er skumle typer med onde bakenforliggende hensikter, gir en karikert fremstilling av virkeligheten.

/

Carline Tromp argumenterer i et innlegg i Klassekampen på en måte som kan tolkes som at ytrings- og forsamlingsfriheten til de som er uenige med henne bør begrenses, og at jeg utnytter debatten om forfattere tilknyttet vårt forlag Legatum Publishing i en utspekulert gramsciansk strategi for å erobre kulturell makt. Påstandene kan ikke være lengre fra sannheten. 

Tromps omtale av enkelte aktører, som den ikke-voldelige patriotiske ungdomsbevegelsen Generasjon Identitet (også kalt Identitærbevegelsen), strekker seg lengre tilbake enn innlegget i Klassekampen. For å forstå debatten er det nyttig å starte med Tromps egen bok “Kulturkrig”, som ble utgitt i fjor. I boken skriver hun (s.83): ”Utover 2019 og 2020 var folk knyttet til identitærbevegelsen involvert i flere voldelige sammenstøt på Europas yttergrense, blant annet i Hellas.” Episoden hun viser til var et angrep hvor noen aktivister fra Generasjon Identitet som satt fredelig på en kafé, ble angrepet med hammer. Det er kanskje teknisk riktig å omtale det som at ofrene var “involvert i et voldelig sammenstøt”, men totalt uredelig å utelate konteksten.

Hun hevder også at debatten foregår i god tro, men påstår samtidig at jeg tar på meg slips og modererer mine egne uttalelser for ikke å støte bort publikum. Denne typen retorikk og karakteristikk avkler hennes eget slips og agenda.

Hvis Tromp og den “venstresiden” hun er en del av, ikke selv hadde bedrevet kulturkrig og metapolitikk, hadde de heller ikke blitt febrilske over et nystartet nisjeforlag som gir ut bøker av ymse forfattere de ikke liker. Hvorfor skal hun, eller noen andre, legge seg opp i hvilke bøker våre lesere får tilgang til?

Min forretningspartner, Bjørn Christian Rødal, vil dessuten hevde at verdien av metapolitikk er minimal og ikke fungerer med mindre man allerede har makt. Kultur er etter hans syn nedstrøms fra makt. Dette er et interessant perspektiv, og noe jeg har revurdert og delvis erfart den siste tiden. Vi kjenner til en rekke eksempler på dette, som for eksempel statlig fremming av innvandring og homofilt ekteskap, tross overveldende folkelig motstand.

Som et relativt lite forlag, og som enkeltpersoner, har vi i Legatum Publishing ingen makt i norsk offentlighet. Vi har hverken pengestøtte eller institusjonell støtte fra mektige medspillere. Når det gjelder makt, bør man forøvrig lese i boken “Makt-mennesket, om venstresosialismen og friheten” av Jan Brøgger (1975), og få et historisk innblikk i måten venstresiden gjennom universitetene har jobbet systematisk for å spre ideer og nå sine politiske mål. Forfatteren nevner også venstresidens makt i norsk media. Å motarbeide de som ikke er politisk korrekte, er altså et gammelt og godt dokumentert fenomen, også i Norge.

Fundamentert i sin institusjonelle makt (rollen som debattredaktør og journalist) videreformidler Tromp idéen om at Renaud Camus argumenterer for at “elitene jobber målrettet for å skifte folket ut med innvandrere”. Noe som i beste fall er slurvete, i verste fall ren desinformasjon.

I boken “Dere skal ikke erstatte oss!” forklarer Camus hvordan han fikk idéen til uttrykket “Den store utskiftningen” og hva han legger i det. Begrepet kom til ham på en reise i Frankrike hvor han så forandringene med sine egne øyne; tusen år gamle landsbyer hadde fått helt andre innbyggere enn de historisk sett har hatt.

Andre navn på denne samfunnsutviklingen er «utskiftningsmigrasjon» (brukt av FN [1]) og «kreolisering» (brukt av den franske venstreradikale politikeren Jean-Luc Mélenchon [2]). Utviklingen er godt dokumentert av offisiell statistikk fra bl.a. Frankrike [3], Storbritannia [4] [5], USA [6] og Norge [7] [8] [9] [10] [11] [12].

Vår pressekonferanse med Camus på Deichman Bjørvika 11. mai blir gjennomført nettopp for å synliggjøre en gang for alle at uttrykket “Den store utskiftningen” i seg selv ikke er en teori, men et deskriptivt begrep som omtaler en pågående demografisk prosess, selv om det finnes konspirasjonsteoretikere som har forsøkt å kapre Camus’ uttrykk og ilegge det antisemittiske konspirasjonsteorier.

En annen, i beste fall slurvete parafrasering av Camus, er når Tromp hevder at Camus vil bruke pressekonferansen til å «legge ut om at innvandring er folkemord». Camus mener selvfølgelig ikke at innvandring i seg selv er folkemord. Han mener at nivået på innvandringen Vest-Europa opplever nå, som er uten sidestykke siden forrige folkevandringstid for 1600 år siden, kombinert med lave fødselsrater blant innfødte europeere, på sikt vil føre til «folkemord ved utskiftning». Tromp nevner ikke at Camus har lånt dette uttrykket fra den svarte poeten Aimé Césaire, kommunistisk borgermester i byen Fort-de-France på øya Martinique i Fransk Karibia gjennom 56 år, som utmyntet det for å beskrive den etter Césaires syn altfor store innvandringen til øygruppen av folk fra Frankrike. Ville Tromp reagert på samme måte hvis et kommunistisk forlag hadde leid Litteraturhuset eller Deichman Bjørvika for å arrangere en samtale med en innfødt karibisk forfatter som mener at den etniske gruppen han tilhører blir utsatt for “folkemord ved utskiftning”?

Å avfeie en ærlig og åpen samtale om et så viktig tema ved å dyppe det i dårlig skjulte antydninger om at meningsmotstandere er skumle typer med onde bakenforliggende hensikter, gir en karikert fremstilling av virkeligheten.

En forkortet versjon av dette innlegget er publisert i Klassekampen. 


KILDER:

1. United Nations Secretariat, Department of Economic and Social Affairs, Populations Division. 2000, 21. mars. Replacement Migration: Is it A Solution to Declining and Ageing Populations?

[https://www.un.org/…/unpd-egm_200010_un_2001…]

2. Jean-Luc Mélenchon på France Inter, 3. januar 2022: «Kreolisering er ikke et [politisk] program, det er en realitet.»

[https://www.youtube.com/watch?v=-H87-diPNp0&t=2897s]

3. France Stratégie. 2020, juni. Quelle évolution de la ségrégation résidentielle en France?

[https://www.strategie.gouv.fr/…/fs-2020-na92…]

4. Office for National Statistics. I 1991 utgjorde etniske briter 97 % av Londons befolkning.

[https://www.nomisweb.co.uk/query/asv2htm]

5. Greater London Authority. 2019. London’s diverse population. I 2019 utgjorde etniske briter 39 % av Londons befolkning.

[https://data.london.gov.uk/…/london-s-diverse-population-]

6. United States Census Bureau. 2015, mars. Projections of the Size and Composition of the U.S. Population: 2014 to 2060. «By 2044, more than half of all Americans are projected to belong to a minority group (any group other than non-Hispanic White alone)».

[https://www.census.gov/…/publica…/2015/demo/p25-1143.pdf]

7. Statistisk Sentralbyrå. 2017, 1. november. Betydningen for demografi og makroøkonomi av innvandring mot 2100. «I 2100 vil altså innvandringen og utvandringen fra og med 2016 ha generert et befolkningstilskudd som utgjør 8,5 – 4,3 = 4,2 millioner. I tillegg vil 2100-befolkningen i 0-scenariet bestå av vel 0,2 millioner personer som enten innvandret før 2016 eller har foreldre som begge innvandret før 2016. Disse gruppene utgjør tilsammen 52 prosent av folkemengden i 2100.»

[https://www.ssb.no/…/artikler-og…/_attachment/327853]

8. Statistisk Sentralbyrå. 2019, 4. april. Færre fødte og flere eldre gir sterkere aldring. 31 prosent av nyfødte i Norge i 2018 hadde innvandrerbakgrunn.

[https://www.ssb.no/…/faerre-fodte-og-flere-eldre-gir…]

9. Statistisk Sentralbyrå. 2020, 27. februar. Me vart 39 400 fleire i 2019. En sammenstilling av denne og SSBs ovennevnte rapport fra 2019, viser at under halvparten av befolkningstilveksten i Norge i 2019 kom fra etniske nordmenn.

[https://www.ssb.no/…/artik…/me-vart-39-400-fleire-i-2019]

10. Statistisk Sentralbyrå. 2022, 5. juli. Innvandring vil sørge for befolkningsveksten fra 2050.

[https://www.ssb.no/…/innvandring-vil-sorge-for…]

11. Aftenposten. 2020, 9. februar. Skolene der minoritet er majoritet. «Ved 51 av Oslos 136 barne- og ungdomsskoler er minoritetsspråklige elever i flertall. Ved ni av grunnskolene har over 90 prosent av barna et annet morsmål enn norsk. Ytterligere ti skoler har mellom 80 og 90 prosent minoritetsspråklige elever.»

[https://www.aftenposten.no/…/skolene-der-minoritet-er…]

12. Aftenposten. 2023, 5. februar. Ikke helt fargeblinde. «På 50 grunnskoler i Oslo har mer enn 50 prosent av elevene et annet morsmål enn norsk.»

[https://www.aftenposten.no/…/skolene-der-minoritet-er…]