På nettsidene til Hamsunsenteret kan vi lese en tekst av festivalsjef Anita Overelv med tittel «En hyllest til litteraturen, demokratiet, yttringsfriheten og Jon Fosse». Vi skal ikke ta for oss skrivefeil, på tross av at de noen steder gjør teksten så vanskelig å lese at vi er usikre på om vi har forstått den riktig. Dette skal handle om innholdet. Det Overelv har skrevet på senterets nettsider strider nemlig markant med hennes uttalelser i andre media når det gjelder vår engelske utgivelse av Knut Hamsuns «Sult» (en KI-generert lydbok basert på Hamsuns stemme).
Overelvs tekst inneholder meninger som er det totalt motsatte av det hun ser ut til å ønske i praksis. I teksten fra festivalsjefen kan vi blant annet lese: «Demokrati, ytringsfrihet, mangfold og toleranse er ikke noe å ta lett på eller tro oppstår og blir bestående uten kamp, engasjement og deltakelse. Ja, Hamsun var nazist og rasist. Men han skrev veldig godt. Det er derfor vi alltid må ha han og hans like med oss i diskusjonen.»
Hvem “han og hans like” er i denne sammenheng, kan vi utfra den underlige formuleringen ikke være helt sikre på. Kanskje sikter hun til personer som skriver like godt som Hamsun, eller kanskje mener hun nazister og rasister, siden hun har skrevet det i relasjon til ytringsfrihet, mangfold og toleranse.
Mangfold er ikke et overfladisk konsept hvor alle skal tenke likt og mene det samme og ulikhetene bare skal eksistere i form av etnisiteter, legninger, alder, kjønn, vekt og lignende overflateforskjeller. Mangfold betyr at vi er ulike under overflaten med våre individuelle erfaringer, meninger og tanker. Toleranse er å tolerere eksistensen av ord, kunst og tankesett som strider mot det en selv står for, og den beste måten å videreutvikle toleransen er å aktivt praktisere ytringsfrihet.
Ytringsfrihet finnes ikke om ytringsrommet bare skal være for dem en selv mener det samme som, noe som kanskje gjør ytringsfriheten til den viktigste grunnsteinen i et demokrati. Om Overelv virkelig mener at ytringsfrihet, mangfold og toleranse er bra; hvorfor mener hun det er problematisk at forlaget vårt kommer som gjester på Hamsundagene? I et intervju med NRK Nordland sier Overelv at «(…) det er et høyreradikalt forlag som står for ting vi ikke står for. Jeg hadde helst sett at de ikke var her på Hamsundagene» Så kan en jo undre seg over om hennes ønske om dialog med «han og hans like», betyr at hun ønsker dialog med nazister, men ikke med andre personer fra den politiske høyresiden.
Videre oppstår det i Subjekt atter et interessant punkt hvor Overelv ser ut til å ha ytterligere utfordringer med sammenhenger mellom ord og virkelighet. Vi kan lese at «Festivalsjef Anita Overelv er ikke særlig imponert over lydbokprosjektet. Ifølge henne var ikke Hamsun engang begeistret over det engelske språket, som lydboken nå utgis på.
At KI-stemmen skal leses inn på Oxford-standarden, kaller hun for et paradoks.
– Dette vet de som har lest seg opp på Hamsun, sier Overelv.
Dermed har hun en antagelse av at forlaget Legatum ikke gjør dette for en kunstnerisk årsak, men for å rette oppmerksomheten til sitt politiske prosjekt.
– Det er i beste fall komisk, og i verste fall krenkende overfor forfatteren, sier Overelv.»
To etiske kontradiksjoner
Den første etiske kontradiksjonen i relasjon til Overelvs uttalelser til Subjekt, oppstår når hun har skrevet i sin tekst på nettsidene til Hamsunsenteret at «Vårt bidrag til hyllesten er årets tema: Drama og livets spill. Det er ikke så enkelt, for vår nobelpris vinner, forfatter Knut Hamsun var ikke så vilt begeistret for drama og teater.» Det er vanskelig å vite om hun mener at bare Hamsunsenteret og festivalen skal ha lov til å gjennomføre prosjekt som går på tvers av elementer fra Hamsuns meninger. Dette er forøvrig ikke det eneste punktet hvor festivalen går på tvers av ting som sannsynligvis var mer relevant for Hamsun enn hans meninger om det engelske språk.
Den andre etiske kontradiksjonen oppstår når Hamsundagene i programmet sitt presenterer stumfilmen av «Markens grøde» akkompagnert av musikalsk innslag med joik.
Overelv forteller til NRK at «vi er på Haumsun-senteret med Hamsun, som har en samisk-rasistisk forestilling i «Markens grøde». Da tar vi et kunstnerisk oppgjør med det, med en samisk «take over». Denne uttalelsen i relasjon med at hun misliker at andre ikke blindt etterfølger Hamsun sine meninger, får oss til å undre oss over om Overelv egentlig snakker om sine egne ønsker om å bruke Hamsun til å rette oppmerksomhet til sitt eget politiske prosjekt. For hvordan hadde Hamsun selv reagert på at senteret som skal fremme hans livsverk, går på tvers av innholdet i boken på den måten? Kan det å bevisst ta avstand fra innholdet og forvrenge litteraturen på denne måten, defineres som krenkende ovenfor forfatteren? Skal noen ha monopol på å utfordre, og skal rammene en kan tenke innenfor være så smale at selv den minste utfordring av konsensus blir oppfattet som en uønsket provokasjon en vil jobbe aktivt for å eliminere?