Franck Orban og Elisabetta Cassina Wolffs siste innlegg i Transit Magasin viser at vi har lykkes med det vi ville oppnå med vår pressekonferanse med Renaud Camus.
Vi noterer oss at de ikke lenger kaller «Den store utskiftningen» for en konspirasjonsteori. Orban og Wolff har tydeligvis fått med seg mange av innleggene vi har skrevet den siste tiden, blant annet i Samtiden, der vi tilbakeviser anklagen om konspirasjonsteorier ved ganske enkelt å sitere hva Camus har skrevet. Han er som kjent den franske forfatteren som utmyntet uttrykket «Den store utskiftningen», og det blir tydelig når man leser ham at han bruker det som en betegnelse på en samfunnsutvikling. Han sier eksplisitt at det ikke er en teori, og argumenterer mot de som tror utviklingen skyldes en konspirasjon.
Fakta kom frem
Vi forventer at leder for regjeringens ekstremismekommisjon, førsteamanuensis Cathrine Thorleifsson, vil følge etter Orban og Wolff og slutte å kalle «Den store utskiftningen» en konspirasjonsteori etter vårt tilsvar til henne i Aftenposten.
Formålet med pressekonferansen var å opplyse offentligheten om hva Camus faktisk mener og har skrevet, siden han utsettes for så mange falske anklager og forvrengninger fra folk som ikke har lest ham. Vi ser at det nå begynner å synke inn blant akademikere og journalister at det ikke går an å beskylde ham for å være konspirasjonsteoretiker, fordi det rett og slett er objektivt feil. Da har vi lykkes med å få frem fakta.
Svertingen fortsetterIkke overraskende fortsetter imidlertid Orban og Wolff å gjøre sitt beste for å sverte Camus og de som kjenner seg igjen i hans beskrivelse av virkeligheten. Vi får atter en gang høre de sedvanlige anklagene om at hans verdensbilde «kan radikalisere individer og inspirere til å begå terrorhandlinger», uten at Orban og Wolff ser ut til å ha reflektert over at dette er noe man kan si om hvem som helst man er politisk uenig med.
Man kunne for eksempel hevdet at sosialister har et dystopisk verdensbilde der overklassen fremstilles som parasitter som undertrykker folket, og at dette synet «kan radikalisere individer og inspirere til å begå terrorhandlinger», med henvisning til alle sosialistiske terrorister som har begrunnet sine handlinger med at de slåss mot undertrykkelse. Eller man kunne sagt at islam er «farlig tankegods» som kan radikalisere og inspirere til terror ved å peke på alle de islamistiske ekstremistene som siterer koranvers og hadithene for å rettferdiggjøre terroraksjoner.
Hvilke «teorier» tar liv?
Orban og Wolff skriver at «forskerne betegner [‘Den store utskiftningen’] som et nativistisk narrativinnenfor sjangeren ‘White Replacement Theory’», og lenker til en artikkel hvis første avsnitt lyder:
«White Replacement Theory is a sociopolitical conspiracy theory with a body count. Nobody can say exactly how many people have died because of it in mass shootings and other forms of violence in America, but it’s not a small number.»
Skal man resonnere på denne måten, kan man like så godt hevde at teoriene Orban og Wolff tror på har tatt liv, fordi alle menneskene som er drept i masseskytinger utført av islamister i Europa de siste årene, hadde levd i dag om det ikke hadde vært for at disse innvandringsliberale teoriene har fått gjennomslag.
Hvis jeg hadde referert til en artikkel om «innvandringsteori» som åpner med denne påstanden og insinuert at «forskning viser at innvandringsteori er livsfarlig», samtidig som jeg definerte Orban og Wolff som «tilhengere av innvandringsteori», tror jeg neppe Transit Magasins redaksjon, Orban eller Wolff ville tatt meg eller «forskningen» jeg viste til særlig alvorlig.
Blindsoner
Det er helt utrolig at Orban og Wolff kaller «Den store utskiftningen» et ideologisk våpen uten å se at forskningen de refererer til, anvendes som et ideologisk våpen mot «innvandringskritikere». De viser heller ingen tegn til å ha reflektert over at det hadde vært mye mindre av det «dystopiske tankegodset» de vil bekjempe, hvis teoriene Orban og Wolff tror på hadde hatt mindre gjennomslagskraft. Camus’ bok Den store utskiftningen ville aldri blitt skrevet om ikke Frankrike hadde vært styrt av «innvandringsteoretikere».
Dette leserinnlegget ble avvist av Transit Magasin.
Dette innlegget ble først publisert i Samtiden.