Illustrasjonsbilde: Op under Fjeldet toner en Lur. Theodor Kittelsen (1857–1914). Endringer gjort.
Noen har stjålet regnbuen. Den har blitt endret både i farger og innhold. Den nye regnbuen mangler en farge. Innholdet vi vokste opp med mangler også; Bifrost, broen som binder sammen Midtgard og Valhall. Mens vår gamle regnbue var en bro som bandt mennesket sammen med gudene, fremstår dagens regnbue mer som et hinder mellom vanlige mennesker, og “de seksualiserte”, som ved å innta en offerrolle forsøker å oppnå de monoteiske gudenes posisjon; å være hevet over kritikk.
Mens den gamle regnbuen Bifrost var et kjærkomment og sjeldent tegn på himmelen, er den nye regnbuen mer som et irritasjonsmoment i synsfeltet. Den dukker opp overalt, både ute i gatene, på internett, i butikker, på skoler, i barnehager og på TV-skjermene. Det blir sagt at den nye regnbuen skal symbolisere retten til å elske den en vil. Men i praksis handler det mer om sex enn kjærlighet. Et inntrykk som blir forsterket av både det enorme fokuset på seksualitet og fetisjer, samt forsøk på å skape en falsk konstruksjon om “kjønnsidentitet”.
Det blir sagt at den nye regnbuen skal være et symbol på mangfold og toleranse. Men toleransen den fremmer handler ikke om tenkemåter eller meningsmangfold som vårt demokrati er bygget på. Den handler utelukkende om et mangfold av dels oppkonstruerte kjønn, og et mangfold av seksualiteter og perversiteter. En kan undre seg over hvorvidt påstander om at alle skal ha en “kjønnsidentitet” egentlig handler om å løsrive individet fra fellesskapet vi har gjennom vår kulturelle og nasjonale felles identitet. Noe som igjen leder tilbake til vår gamle regnbue Bifrost og hva vi i dag kan kalle; forsøket på å stjele den.
Vi stiller oss med disse ord bak et motkulturelt opprør som startet i Tyskland i fjor mot Pride. Denne motstanden tar form av et fenomen som blir kalla Stolthetsmåned (tysk: Stolzmonat, nynorsk Stoltmånad) – hvor nasjonal stolthet skaper motvekt til misbruket av regnbuen og radikal kjønnsideologi. Mens den nye regnbuen ofte representerer ensartethet (Gramscis hegemoni?) og politiske interesser, symboliserer Stolthetsmåned våre norske verdier, dyder, tradisjoner og vår levemåte. Vi feirer vår nasjonale stolthet og dedikasjon til det norske flagget. Målene for Stolthetsmåned er klare:
- Vi viser tilstedeværelse: På internett og ellers kan det virke som om regnbuen er uunngåelig. Med Stolthetsmåned viser vi at forpliktelsen til vårt land og våre verdier er viktigere, og at vi står sammen.
- Vi re-normaliserer det norske flagget: Det norske flagget skal heises med stolthet og respekt, ikke erstattes av andre symboler, eller fylles med skam, slik det blir jobbet aktivt for her til lands i dag. Med Stolthetsmåned re-normaliserer vi synet på vårt nasjonale flagg som en sterk og verdig representasjon av vårt land.
- Vi utdanner: Gjennom Stolthetsmåned ønsker vi å utforske og feire våre norske verdier, dyder og tradisjoner, og styrke båndene til vårt land og vår kulturarv.
- Vi bygger nettverk: Stolthetsmåned gir oss muligheten til å møte likesinnede, utveksle ideer og bygge nettverk basert på våre felles verdier og stolthet over vårt land.
Stolthetsmåned er ikke begrenset til bare Norge eller Tyskland, hvor det startet – det er et etnopluralistisk fenomen som forener patrioter over hele verden. Et initiativ fra det patriotiske samfunnet på X (tidligere Twitter), men som de tyske opphavsmennene har tatt til orde for, er det åpent for alle som ønsker å delta og forme bevegelsen videre.
Bli med oss i Stolthetsmåned – la oss sammen feire vår nasjonale stolthet og dedikasjon til våre verdier og vår kulturarv.