Franck Orban har uttalt seg om Renaud Camus og begrepet “Den store utskiftningen” til Transit Magasin. Legatum Publishing ved Tore Rasmussen fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Her følger Orbans uttalelser og ikke-forkortede svar fra Rasmussen.
— Forskningen på høyreekstremisme betrakter «Den store utskiftningen» (forkortet DSU) som en høyreekstrem konspirasjonsteori, en teori som har fått en viss suksess på begge sider av Atlanterhavet. Hvitmakt-bevegelsen i USA bruker bl.a. «Den store utskiftningen» som et alternativ til «White Genocide» fordi det fremstår som mindre aggressivt og «selger» bedre.
Franck Orban er intellektuelt uærlig når han henviser til at «forskningen sier» at «Den store utskiftningen» er en konspirasjonsteori. Vi har påpekt dette i flere felles Twitter-tråder med Orban, og i vår kommende utgivelse Dere skal ikke erstatte oss! skriver Camus:
«Jeg har gang på gang uttalt at Den store utskiftningen hverken er en teori eller et konsept.»
Og:
«Jeg har utmyntet uttrykket Den store utskiftningen – Le Grand Remplacement – for å fange den brutale befolkningsutskiftningen som har funnet sted i Frankrike (og i Europa) siden begynnelsen av det siste århundrets siste fjerdedel … Uttrykket kom til meg mens jeg var ute på en reise for å skrive en slags litterær guidebok om departementet Hérault i Languedoc i Sør-Frankrike. Jeg oppdaget at innbyggerne i tusen år gamle landsbyer for en stor del ikke er hva de en gang var … Hele gater, distrikter, byer, regioner – for ikke å si skoler – som i århundrer har hatt en gitt befolkning, [har] plutselig en helt annen.»
Det fremgår tydelig her at «Den store utskiftningen», slik Camus bruker uttrykket, er en betegnelse på et observerbart demografisk fenomen og ikke en konspirasjonsteori. Ut over dette sier Camus at det ikke er en spesifikk eller en utvalgt gruppe som i hemmelighet, og med onde hensikter, står bak utskiftningen. Hele prosessen foregår åpent, drevet frem av et vidt spektrum av forskjellige aktører med forskjellige ideologiske og økonomiske insentiver. Kombinasjonen av en globalisert økonomi, moderne ideologi og teknologi er drivkreftene bak dette fenomenet.
Orban nevner ikke at de aller fleste som bruker uttrykket «Den store utskiftningen» hverken er ekstremister eller konspirasjonsteoretikere, men fredelige patrioter som synes «befolkningsutskiftning» er et mer treffende uttrykk enn «kreolisering», som er uttrykket den venstreradikale franske politikeren Jean-Luc Mélenchon bruker på det samme fenomenet.
Ingen beskylder Mélechon for å fremme konspirasjonsteorier når han sier at Frankrike kreoliseres. Men når Renaud Camus eller Eric Zemmour sier at det franske folket skiftes ut, beskyldes de for å fremme en konspirasjonsteori, selv om de ikke gjør annet enn å snakke om den samme samfunnsutviklingen som Mélechon, med andre ord enn ham.
— Ytringsfriheten gjelder for alle og skal settes svært høyt i vårt demokrati. Men ureflektert likebehandling om hvem man gjester kan være uheldig. Deichman kan bl.a. kritiseres for ikke å bry seg om at konspirasjonsteorier forfektes i sine lokaler eller verre — for ikke å vite hva dette egentlig handler om. Det er problematisk i begge tilfeller og bør ikke undervurderes, sier Orban til Transit.
Når en forsker uttaler seg mot bedre viten, og så politisert, får det meg til å tenke på den marxistiske ensrettingen som preget Universitetet i Oslo og deler av norsk akademia på 70-tallet. Det er skremmende at en norsk akademiker bruker denne typen retorikk for å prøve å forhindre samfunnsdebatten vi legger opp til på vår pressekonferanse; en diskusjon der en forfatter som feilaktig beskyldes for å være konspirasjonsteoretiker og inspirator til terrorisme, får anledning til å oppklare denne misforståelsen ved å svare på spørsmål og informere journalister, forskere, akademikere og andre om hva han faktisk mener. Istedenfor å oppfordre et bibliotek til å bedrive scenenekt av en forfatter, kan Orban heller komme på pressekonferansen og stille Camus kritiske spørsmål.
— Man skal ha anledning til å kunne diskutere innvandringen til Europa og Norge på en seriøs måte, sier Orban. — Her er likevel viktig at Deichman tar et klarere standpunkt i denne saken. Vi snakker ikke her om et uskyldig og vitenskapelig etablert tankesett, men om en idé som inspirerer til hat og ført til politisk motivert vold, som f.eks. med Brenton Tarrant i New Zealand, Philip Manshaus i Norge og Patrick Crucius i USA.
Orbans resonnement kunne like så godt blitt brukt til å utestenge forlag som utgir marxistisk litteratur fra norske offentlige bibliotek, ettersom marxistisk teori har inspirert voldelige venstreekstremister. Videre er påstanden om massemorderen Tarrant faktuelt og beviselig feil.
En fransk domstol konstaterte i 2021 at Renaud Camus ikke var en inspirator for Brenton Tarrant. Han kjente rett og slett ikke til Camus, kunne ikke fransk og hadde ikke lest ham. Camus argumenterer eksplisitt for ikkevold, og Tarrants handlinger var således direkte i strid med det Camus oppfordrer til. Det vil komme tydelig frem på pressekonferansen.
Ved å huse pressekonferansen, gir Deichman ordet til en forfatter som argumenterer for ikkevold. Den eneste «koblingen» mellom Tarrant og Camus var at Tarrant, uten substans, benyttet det stadig mer anvendte uttrykket «The Great Replacement». Hvis det ikke skal mer til enn dette for å bli beskyldt for å inspirere til politisk motivert vold, kan man beskylde alle som bruker uttrykket «arbeiderklassen» for å inspirere til vold, siden terrorister på venstresiden begrunner sine handlinger med at de kjemper for arbeiderklassen.
Orbans uttalelser er et trist eksempel på at akademia har fått en politisk slagside der det er viktigere å slå politisk mynt enn å søke hva som faktisk er sant. Venstresidens verdensbilde, som er fullt av blindsoner, fremstilles som «forskning» og fakta.
Legatum Publishing